Klinisk tilbakemelding 1

​Terapeut: Sigmund Karterud                  

Time nr: X     

Institusjon: APP

Terapitimen ble vurdert på grunnlag av video-opptak, i henhold til Manual og vurderingsskjema for MBT. Skåring og tilbakemelding ble foretatt på grunnlag av konsensus mellom bedømmerne Sigmund Karterud, Kjetil Bremer og Espen Folmo.

For at denne tilbakemeldingen skal være til mest mulig nytte, oppfordres terapeuten til å se igjennom timen i sammenheng med gjennomlesning av denne. Det er viktig å understreke at den kliniske tilbakemeldingen kun er basert på denne ene timen med denne ene pasienten. Terapeutarbeidet vil kunne variere med ulike pasienter og over tid. Denne kliniske tilbakemeldingen kan altså ikke nødvendivis generaliseres til andre terapiforløp.

Intervensjonsprofilen er som følger:

Se skåringsskjema som pdf: Skåringsskjema for demonstrasjonsvideo 1.pdf

• Intervensjon nr 1, 4,5 og 6 skåres ikke for etterlevelse, kun kvalitet.

• Helhetlig skåre (skala 1-7) for etterlevelse er 6 og for kvalitet er 6.Dette er vesentlig bedre enn hva som er regnet som ”godt nok” for MBT

Innholdsmessig dreier timen seg om flere ting, det er således mange aspekter terapeuten må forholde seg til og der er lengre sekvenser hvor pasienten snakker utfyllende. Pasienten har uteblitt fra forrige time. Det viser seg at dette har sammenheng med at hun har følt seg bedre da forholdet til kjæresten har vært bra. Det har siden oppstått konflikter i forholdet forbundet med hennes sjalusi overfor ekskona til kjæresten. Pasienten har utagert med å kaste mobiltelefonen på kjæresten og forholdet er nå slutt. Bruddet har resultert i en krise hvor hun har hatt det vondt, forsøksvis søkt støtte hos foreldre uten å lykkes, drukket alkohol og hatt selvmordstanker. Hun har nå vendt tilbake til terapien. Hun har mye på hjertet og er sårbar.

Ettersom pasienten har uteblitt, tyder dette på at det er en skjør allianse. Terapeuten gjør en god jobb med å utforske de bakenforliggende forhold, hva som har gjort at hun har uteblitt og hva som gjør at hun nå er tilbake i terapi.

Terapeuten fremstår nysgjerrig, utforskende og med en ikke-vitende holdning, hvilket er bra i henhold til MBT-prinsipper. Han utviser vesentlig interesse og undring omkring hva som har skjedd, og ikke minst hvordan hun har oppfattet, følt, tenkt og håndtert det hele. Eksempelvis sier terapeuten ”hva har hendt?”, ” Hva gjør at du kommer i dag?” og ”…for 14 dager siden var du åpenbart i en annen sinnstilstand enn den du er nå…så hvis vi tenker tilbake, er det noe du tenker for din del at du kunne gjort annerledes?..”. 

En annen intervensjon som også forekom ofte, var ”sjekke egen forståelse og korrigere misforståelser”. Terapeuten sier hvordan han opptfattet pasienten og situasjonen og undersøker om han har forstått henne riktig eksempelvis i sammenheng med uteblivelse: ”…så det henger sammen, at du har fått deg kjæreste og at du har følt deg bedre og opplevelse av at gruppeterapien ikke gir deg noe særlig…”. Et annet eksempel er: ”..men du brukte selv uttrykket ”egen boble”, slik at…ble det hele litt vel rosenrødt i begynnelsen?”. På denne måten viser terapeuten at han forsøker å forstå henne, at han danner seg hypoteser omkring hennes motiv og at dette er et samarbeidsprosjekt som krever begges insats.

Terapeuten gjør en god jobb med å fokusere på forholdet til terapeuten her-og-nå

og bruk av egne motoverføringsreaksjoner. Eksempelvis: ”jeg merker nå at jeg blir litt sånn distrahert av at du sitter sånn og piller med negler eller..”. Slik fokus oppfordres i MBT, men er også krevende og fordrer taktfullhet. Denne kommentaern ble oppfattet som kritikk fra pasientens side og avstedkommer en sekvens hvor terapeuten får beskrevet sin hensikt med kommentaren, at den var motivert av nysgjerrighet på hennes følelser, her og nå. Der er også senere eksempler på bruk av motoverføring da terapeuten sier ”jeg synes det var kanskje litt leit, på dine vegne..for jeg tipper at med det så gikk det kanskje ikke så bra etterpå..” Terapeutens bruk av egne følelser tangerer også intervensjonsleddet ”engasjement, interesse og varme”. Terapeuten er ved flere anledninger selvavslørende og uttrykker følelser overfor pasienten da han sier at han har vært bekymret for henne, har savnet henne og er glad for å se henne.

Et annet sentralt aspekt ved MBT som ble observert i denne timen, er håndtering av psykisk ekvivalens og utfordring av uberettigede oppfatninger. Som nevnt opplever pasienten seg kritisert da terapeuten kommenterer på neglpilling. Hun føler at hun ”ikke er bra nok noe sted”, hvilket gjenspeiler en generell opplevelse av å ikke være bra nok (uberettiget oppfatning om seg selv). Terapeuten griper fatt i dette og presiserer at hans intensjon ikke var å kritisere. Videre at dette med å føle seg kritisert fort sidestilles med at andre kritiserer henne, noe de utforsker ytterligere og terapeuten stiller spørsmålstegn ved.

Terapeuten har tidvis en direkte og konfronterende stil som trigger pasientens opplevelse av å bli kritisert og avvist. På den annen side fremstår han engasjert, interssert og med vesentlig autentisitet og lekenhet, hvilket innebærer en villighet til å granske seg selv, eget bidrag i relasjonen og bruk av humor og ”som-om-tenkning”. Det virker altså til å være en god balansegang mellom empati og støtte på den ene siden, og utfordring og ansvarliggjøring på den andre.

Det kan sies å være en meget god tilpasning til mentaliseringsnivå, og følelsestemperaturen reguleres på en slik måte at pasientens mentaliseringsvne utfordres, men ikke kollapser. Overordnet lykkes terapeuten i å balansere på kanten mellom alliansebygging og konfrontering på en utmerket måte, og det virker som om alliansen styrkes gjennom timen. Generelt vurderes timen å være vesentlig bedre enn hva som er regnet som ”godt nok” i henhold til MBT prinsipper.